Der 2020 tok oss med overraskelse, og plasserte en pandemi i fanget på oss, har 2021 vært mer stillfarende og snikende. Det har vært et år for håp, «alt blir bra», men også fortvilelse når alt ikke ble bra likevel.
Da vaksinene endelig kom, skulle alt blir bedre. Men så måtte vi få både andre og tredje dose. Det har vært et år hvor vi har blitt vant til å leve i pandemi, hvor stadige avlysninger og utsettelser ikke lengre skaper de store emosjonelle bevegelsene. «Det er bare sånn det er».
Barn har blitt vant til å se både egne foreldre og andre med munnbind, at besøk i stua er noe som tilhører sjeldenhetene, og kinobesøk eller andre felles aktiviteter har for mange blitt en eksotisk opplevelse. For meg og mange av oss som jobber med barnefamilier, har det vært litt underlig og trist å se at noe av det som har skapt mest engasjement knyttet til korona, i hvert fall i media, er stenging av skjenkesteder og vinmonopol. Jeg tror likevel politikere i alle leire, har gjort sitt beste for å imøtekomme denne vanskelige perioden. Det har vært mange krav og behov.
Heldigvis har mange av våre familier fått besøk ukentlig, også dette året. I februar kunne vi med støtte fra BUFDIR erklære at vi var en «nødvendig hjemmetjeneste», og dermed omgå forbudet – der hvor familier hadde et prekært behov. Det tenker jeg er et tydelig signal fra myndighetene, om at jobben Home-Start gjør er så viktig – og for noen, er den helt nødvendig! Så har det også vært mange familiekontakter som ikke har ønsket å gå inn i noen ny familie i denne tiden, eller som har villet vente på neste vaksinedose osv. Det er jo forståelig, for mange av våre familiekontakter har vært utsatt og tilhørt en risikogruppe. Også for noen familier har det vært slik. Det er klart at aktivitetstallene våre, også i år er merket av dette.
I år har vi hatt 661 aktive familiekontakter, som har vært inne i 856 familier. Totalt har 1801 barn fått hjelp og støtte fra Home-Start Familiekontakten. Vi nærmer oss tallene før pandemien, men er ikke helt der ennå.
2021 har også vært året hvor vi har fått flere nye avdelinger. I 2020 kunne vi telle 34 avdelinger, og i 2021 var vi blitt 39. Det er over all forventning, i den perioden vi befinner oss i. Heldigvis har vi BUFDIR med på laget, som har støttet flere kommuner med oppstart av Home-Start avdelinger. Nå håper vi på videre vekst, samtidig som vi ser at det er krevende å vokse. Det krever ressurser, god planlegging og god tilrettelegging.
Vi hadde som mål å ha klar både et digitalt system for oppbevaring av informasjon, og en digital håndbok for koordinatorene. Begge deler er underveis, men ikke helt ferdig ennå, men det vil være gode verktøy for å kunne fortsette veksten. En god grunnmur, og godt fundament er viktig når man skal bygge, og jeg gleder meg over teamet som nå er på nasjonalt kontor. Full av vilje, energi og pågangsmot, til tross for noen ganger uoverkommelige oppgaver. Vi håper at BUFDIR vil fortsette å satse offensivt på Home-Start, så vi har ressursene vi trenger for å kunne tilby Home-Start flere steder i landet! Det må være et mål.
I fjor måtte vi arrangere FNN digitalt, og det var en skuffelse for mange å ikke kunne møtes. I år, kunne vi endelig møtes igjen, alle koordinatorene samlet. Det var fantastisk å få treffe alle sammen, og tilbringe ikke bare to, men tre dager sammen i Sandefjord. Disse samlingene gir oss både faglig input, men også sosiale input som er så viktig for en organisasjon som er spredt rundt med ulike driftere. Det å skape en felles identitet, felles verdigrunnlag og felles forståelse for hva Home-Start er og skal være, er viktig.
I fjor avsluttet jeg innlederen med at vi ville huske 2020 som annerledesåret, og at vi håpet 2021 skulle bli året alt ordnet seg. Mot slutten av 2021 ble det nye restriksjoner, og det så ikke veldig lyst ut, men i skrivende stund, februar 2022, ser det jammen meg ut som at nå, 2022 kan bli året hvor alt ordner seg.